Innledning

Når en selger/leverandør på egen hånd forsøker å inndrive et pengekrav betegnes dette som enkeltforfølgning. Ofte kan det være mer hensiktsmessig å få en fullstendig gjennomgang av kundens økonomi og samtidig fordele verdiene på alle kreditorene. Dette skjer da gjennom en konkurs (fellesforfølgning). En forutsetning for at det åpnes konkurs er at vedkommende skyldner er insolvent. Med det menes at skyldneren ikke har nok penger til å betale sine regninger i tide og at totalgjelden overstiger det vedkommende eier.

Det er også en forutsetning for åpning av konkurs at noen ber om dette, enten skyldneren selv (begjærer oppbud) eller en kreditor. Både personer og selskaper kan gå konkurs. Gjelden blir ikke slettet etter en konkurs, men dersom et aksjeselskap går konkurs, vil dette bli slettet, hvilket medfører at gjelden ikke vil bli betalt. En privatperson som driver et enkeltpersonforetak blir således ikke kvitt gjelden sin gjennom en konkursbehandling. Ofte kan imidlertid en konkurssituasjon medføre at skyldneren (omsider) får en oversikt over sin totaløkonomi, noe som kan gjøre det lettere å senere søke om gjeldsordning etter gjeldsordningsloven.

Konkursbegjæring

En konkursbegjæring sendes til den lokale tingrett. I Oslo sendes begjæringen til Oslo byfogdembete. Den som begjærer åpning av konkurs risikerer å måtte betale for deler av utgiftene. Sammen med innlevering av begjæringen må man stille sikkerhet for omkostningene ved bobehandlingen (p.t. kr 43.000,-). Dersom det er tilstrekkelig midler i boet til å dekke utgiftene til bobehandlingen, vil beløpet bli tilbakebetalt. Ansatte som begjærer sin arbeidsgiver konkurs på grunn av uteblitt lønn må ikke stille slik sikkerhet. Det samme gjelder en skyldner som selv begjærer åpning av konkurs.

Oppnevnelse av bostyrer

Når tingretten/byfogdembetet har mottatt konkursbegjæringen vil domstolen kalle partene inn til et møte og dersom skyldneren er insolvent og kravet er sannsynliggjort, vil konkurs bli åpnet. Det vil da bli oppnevnt en bostyrer, normalt en lokal advokat, som umiddelbart overtar kontrollen over skyldnerens virksomhet. Dette innebærer blant annet at bankkonti sperres, post blir omadressert til bostyrer og telefoner blir avstengt.

Skyldneren, eventuelt daglig leder/styreleder, plikter å bistå bostyrer etter beste evne. Dette innebærer blant annet å gi opplysninger om eiendeler, fremleggelse av regnskap etc. Av og til kan det være mest hensiktsmessig å selge virksomheten samlet, eller opprettholde driften i en periode, for eksempel for å avslutte et lønnsomt prosjekt/kontrakt. Det er derfor viktig at det så tidlig som mulig avholdes møter med ledelsen og de ansatte, dette for å avklare hva som skal skje under konkursbehandlingen.

Som regel vil bostyrer avvikle virksomheten snarest mulig. Dette innebærer blant annet at de ansatte vil bli sagt opp og i den anledning bli orientert om statens lønnsgarantiordning. Ordningen innebærer at ansatte under gitte forutsetninger kan få dekket utestående lønn og feriepenger.

En konkurs offentliggjøres gjennom annonser i Norsk Lysingsblad og i en lokal avis og vil også bli registrert i Brønnøysundregistrene. Kreditorene vil samtidig bli oppfordret til å melde sine krav innen en bestemt frist.

Omstøtelse

Så fort bostyreren får oversikt over konkursboet, vil bostyrer se om det i tiden forut for konkursåpning er foretatt noen disposisjoner som kan omstøtes. Det er dessverre slik at når det nærmer seg en konkurssituasjon, vil ofte skyldneren forfordele enkelte kreditorer og kanskje forsøke å skjule aktiva ved for eksempel å "selge" aktiva til venner og familie for en billig penge eller påstå at eiendeler som finnes i lokalene tilhører andre. Bostyrer vil derfor ofte bruke tid på å vurdere om det er transaksjoner som kan omstøtes eller som kan være gjenstand for erstatningssøksmål.

Skiftesamling

Ca to uker etter konkursåpning vil det bli avholdt en skiftesamling hvor bostyrer orienterer domstolen om hva som er status så langt. Samtidig vil det bli oppnevnt ett eller flere kreditorutvalgsmedlemmer som sammen med bostyrer, utgjør bostyret. Bostyret skal passe på at bostyrer gjør en ordentlig jobb og er ofte en viktig diskusjonspartner for bostyrer.

Avslutning av bobehandlingen

I de fleste konkurser er det ikke tilstrekkelig med midler til at det blir noen utbetalinger til kreditorene og bobehandlingen vil ofte avsluttes innen ca tre måneder. Kreditorer som har panterett vil normalt få tilgang til de pantsatte eiendelene ved at bostyrer abandonerer disse. Det betyr at bostyrer rett og slett oppgir eiendelene til fordel for skyldner eller panthaver, da eiendelene ikke anses å ha noen verdi for boet. Konkursboet har imidlertid legalpant i alle pantsatte aktiva og kan i visse tilfelle kreve 5 % av pantets verdi til dekning av nødvendige boutgifter.

Fordeling av verdiene

Dersom det er frie midler i boet, for eksempel transportmidler, inventar og varelager, vil bostyrer selge disse hurtigst mulig og vil da ofte benytte en bomedhjelper. Dersom konkursbehandlingen således medfører at det finnes midler i boet som skal fordeles til kreditorene, skjer det en utdeling basert på følgende prioritetsrekkefølge:

Massefordringer; utgifter oppstått under bobehandlingen

Fortrinnsberettigede fordringer av første klasse; lønn mv.

Fortrinnsberettigede fordringer av annen klasse; skattekrav mv.

Til slutt dekkes andre krav (konkursfordringer og etterprioriterte fordringer).

Det er dessverre sjeldent tilstrekkelige midler i boet til dekning av vanlige krav og mange private kreditorer kvier seg derfor for å begjære en skyldner konkurs og overlater dette til de offentlige kreditorene.

Straff og konkurskarantene

Det er ikke nødvendigvis noe kritikkverdig i å bli slått konkurs. Mange skyldnere har drevet sin virksomhet etter beste evne, men har rett og slett vært for optimistiske med tanke på inntekter og kostnader.

Men ofte viser konkursbehandlingen at skylder eller ledelse har opptrådt kritikkverdig og i noen tilfelle straffbart. Det kan for eksempel være at man over lengre tid har drevet for kreditorenes regning eller har unndratt midler fra kreditorene. I slike tilfeller vil det ofte forekomme brudd på ulike regnskaps- og straffebestemmelser. Bostyrer vil i slike tilfelle sende en politianmeldelse eller varsle skattemyndighetene om mistanke om straffbare forhold. I noen tilfeller har ledelsen drevet så uforsvarlig forretningsførsel at bostyrer også innstiller overfor tingretten på konkurskarantene. Dette kan medføre at skyldner/daglig leder i inntil 2 år ikke kan stifte nye selskaper, være daglig leder eller styremedlem.