Varemerker

Varemerker representerer en enerett for innehaveren til å benytte varemerket i sin næringsvirksomhet. Både ord, figurer, lyder, slagord, lukt og bevegelser kan registreres som varemerker, men mest vanlige er å registrere et ord eller en figur eller en kombinasjon av disse.

Ved utformingen av varemerket er det en rekke hensyn å ta, og det grunnleggende er at varemerket må ha et visst særpreg slik at det er egnet til å oppfylle sin viktigste og ønskede funksjon, nemlig å skille innehaverens varer og/eller tjenester fra andres. I denne artikkelen skal jeg ikke gå nærmere inn på særpregskravets innhold.

Klassifisering

Klassifisering eller angivelse av varefortegnelse innebærer kort og godt at man angir de varer og eller tjenester man ønsker å benytte varemerket for. Alle varemerker må registreres for bestemte varer og/eller tjenester jf. Varemerkeforskriften § 3. (http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19960329-0309.html). Eneretten til å benytte varemerket omfatter i utgangspunktet kun for de varer/tjenester varemerket er registeret for.

Før man begynner med utformingen av et varemerke har man gjerne en oppfatning om hvilke varer og eller tjenester varemerket skal benyttes for. Dette følger jo naturlig av den bransje man driver virksomheten innen. Driver man innen klesbransjen er det åpenbart at man ønsker at beskyttelsen skal omfatte klær. Det fremstår kanskje ikke så åpenbart at man også kan tenke seg beskyttelse for parfyme på sikt, eller for trykksaker slik at man kan lage magasiner og annet markedsføringsmateriell under varemerket. Manglende fokus
på denne svært viktige delen av prosessen, kan medføre betydelige begrensinger i ekspansjonsmuligheter og medføre tap av fremtidige markeder.

Det er altså helt sentralt å forstå og ikke minst ha et bevisst forhold til hva klassifisering innebærer og hvilke muligheter man har.

Nice klassifisering

I Norge benyttes en internasjonal standard ved klassifisering av varemerker. Standarden er basert på en avtale fra 1957 – den såkalte Nice klassifikasjon, som igjen har sitt utspring fra en internasjonal konvensjon – Paris konvensjonen – fra 1883.

Niceklassifikasjonen revideres hvert femte år og er i dag i sin 9 utgave. Det er pr. i dag 148 land som benytter Niceklassifikasjonen som standard, noe som sikrer et enhetlig system ved registrering av varemerker over landegrensene. Niceklassifikasjonen er inndelt i 45 klasser der klasse 1-34 omfatter ca. 10 000 forskjellige varer og der klasse 35-45 omfatter ca. 1 000 ulike tjenesteangivelser.

Nærmere om klassifisering

Som nevnt er det kun de varer og/eller tjenester som angis i søknaden man får beskyttelse for. Riktignok kan det være en viss glidende overgang mellom enkelte varer og tjenester som er likeartede slik at man kan oppnå beskyttelse for varer og/eller tjenester i andre klasser selv om man ikke har søkt om dette. Beskyttelse for klær i klasse 25 gir f.eks. også beskyttelse for klokker og smykker i klasse 14. En veiledning – den såkalte kryssgranskningslisten – finnes på Patentstyrets hjemme sider www.patentstyret.no.

Utgangspunktet er imidlertid at det kun oppnås beskyttelse for de angitte varer og tjenester og det er derfor svært viktig å være bevisst på dette gjennom hele prosessen.

Den som søker et varemerke registrert kan selv bestemme hvilke varer og tjenester varemerket skal registreres for. Det er ikke noe krav om at varemerket må brukes for de angitte varene og tjenestene med en gang. Man kan altså registrere varemerket for klasser som man tror man vil kunne få bruk for senere. Dette kalles gjerne for defensivregistrering og ivaretar både hensynet til senere ekspansjonsmuligheter og hensynet til å holde konkurrenter unna. Man skal likevel være oppmerksom på at det er en bruksplikt for varemerker. Bruksplikten kommer til utrykk i varemerkeloven § 25a som hjemler sletting av registreringen innenfor de klasser varemerket ikke har vært brukt for de 5 siste år.

Man kan lese mer om bruksplikten på www.patentstyret.no

Vår erfaring er at mange varemerkeregistreringer i dag er mangelfulle på grunn av en for snever eller irrelevant klassifisering. Konsekvensen er svakere beskyttelse mot konkurrenter og begrensede ekspansjonsmuligheter. Løsningen i slike tilfeller kan da være å søke det samme varemerke registrert for utvidede klasser, men man kan da risikere at varemerket er registrert av andre for de klassene man ønsker.

Avsluttende bemerkninger

Varemerker representerer en reell og økonomisk verdi for innehaveren og det er viktig å være bevisst på at etablering og forvaltning av varemerker krever bransjeinnsikt og fremtidsrettet planlegging. Løpende vedlikehold er nødvendig for å ivareta og øke verdien og i så måte er det viktig å ha et bevisst forhold til klassifiseringen.

De aller fleste næringsdrivende vil ha et reelt behov for en videre beskyttelse enn man umiddelbart skulle tro og en grundig klassifikasjonsvurdering tidlig i utformingsprosessen vil kunne sikre en god beskyttelse allerede fra registreringstidspunktet.